| Present | Preterite | |
|---|---|---|
| Indicative | ||
| 1st person | (ic) forlīehe | (ic) forlо̄g |
| 2nd person | (þū) forlīehest | (þū) forlо̄ge |
| 3rd person | (hē/hēo/hit) forlīeheþ | (hē/hēo/hit) forlо̄g |
| Plural | (wē/gē/hīe) forlīehaþ | (wē/gē/hīe) forlо̄gon |
| Subjunctive | ||
| Singular | forlīehe | forlо̄ge |
| Plural | forlīehen | forlо̄gen |
| Participles | ||
| Plural | forlīehende | geforlægen, forlagen |
| Imperative | ||
| Singular | forlīehe | - |
| Plural | forlīehaþ | - |
| Inflected Infinitive | ||
| forlīehan | ||